Smil! (og nei jeg snakker ikke om BDSM foreningen) 2010/06/29
Posted by ubiquenor in Hverdagen, Kjærlighet.Tags: Donald O'connor, glede, humor, monty python, Singing in the rain, smil
add a comment
“Though the world is so full of a number things,
I know we should all be as happy as
But are we?”
Sitat: Donald O’Connor – singing in the rain
Reis deg opp fra der du sitter, løft det ene benet ditt ca rett over Achillessenen, bøy hodet bakover, ut med arma og syng “Det er min dag idag” med Åge Aleksandersen i bakgrunnen på full guff.
Du gjør det av fri vilje, ingen tvinger deg 
klart du må smile litt over at det ser sikkert litt rart ut for naboen som ser på!
Finnes det en større glede enn å motivere andre til å se lyset (ikke det religiøse eller lyset i tunnel når NSB kommer imot) og vise det i et smil!
Noen vil hevde at de daglige små gleder teller mer. Hvilke daglige gleder kan du gjerne snerre tilbake, klart kl 6 om morgenen foran et speil med verdens største sovesveis, er ikke det fullt så enkelt å glede seg over de små ting.
For min egen del sliter jeg enda med å finne ut egentlig hvem den trøtte typen er som småsover der han svaier frem og tilbake, det kan da umulig være meg, i mitt hode er jeg tross alt godt under min egen dyne.
Men smilet, denne universelle ting, det skaper så mange
følelser og er ulikt fra person til person.
Liksom øynene, avslører et smil mye om en person, enten
en er blyg eller har god selvtillit. Den er smittsomt, både
positivt og negativt. Den er uimotståelig, det ser du hver
dag, de fleste trekker på et smil når du møter dem med et.
Og ikke nok med det, stå lenge nok og smil til en
møkkforbannet person og noter deg poeng for seier da
personen bryter gjennom sinnelaget og smiler tilbake…det
kan jo seff slå motsatt vei og provosere personen såpass at
du får deg en på tygga, men da må du bare smile med de
gjenværende tennene!
Og intent vakrere er det å beundre smilet til de(t) kjønn en har sin preferanse for. Ok kanskje jeg er litt romantiker der, men la oss heller leve i den romantiske drøm, tross alt en drøm er noe hovedsakelig godt Vi kan rose mye ved dere, kropp, klesstil, adferd. Men er vi flinke nok til å rose deres smil?
Men selv en ukuelig ole brum (ja takk begge deler både pesimist og optimist), erkjenner at det er ikke alt her i livet vi kan smile over, men heldigvis utgjør dette kun 1% av helheten. Selv i de mørkeste stunder ser man et smil, om ikke et glis men en muskelsammentrekning rett over kjevebeinet som viser det lille lysglimt som alltid finnes.
Monty Python oppsumerte dette ganske bra i en sang, som foregår i en tid da det var nok sikkert ikke noe kjære mor (og med en mor som vi blir introdusert for der, så føler en medfølelse). Det er hentet fra den siste scenen, som fikk denne filmen til å bli bannlyst i Norge for en god stund, men heldigvis ikke nå lenger. Nemlig ”Life of Brian”
“Some things in life are bad,
They can really make you mad,
Other things just make you swear and curse,
When you’re chewing life’s gristle,
Don’t grumble,
Give a whistle
And this’ll help things turn out for the best….
…If life seems jolly rotten,
There’s something you’ve forgotten,
And that’s to laugh and smile and dance and sing.
When you’re feeling in the dumps,
Don’t be silly chumps.
Just purse your lips and whistle.
That’s the thing…
…For life is quite absurd
And death’s the final word.
You must always face the curtain with a bow.
Forget about your sin.
Give the audience a grin.
Enjoy it. It’s your last chance, anyhow….
…Life’s a piece of shit,
When you look at it.
Life’s a laugh and death’s a joke it’s true.
You’ll see it’s all a show.
Keep ‘em laughing as you go.
Just remember that the last laugh is on you.
And…
Always look on the bright side of life!”
Sett leppene sammen, trekk magen full av luft, finn sangen på youtube og syng/plystre med.
Se du klarer det! Og etterpå, hvem kan med hånda på hjertet si at man ikke smilte hvertfall littegrann?
