The thin blue line

Jeg lover… 2011/06/01

Når jeg blir gammel skal jeg kunne gå ut på min veranda, kjenne den svale bris, skue ut over mitt rike og vite at det jeg gjorde var godt… Forhåpentligvis er jeg ikke så senil at jeg har glemt å ta på boksern først.

Hva vil du bli når du blir stor? Jeg bestemte tidlig meg for å bli enten brannmann, patolog, flyver, prest, dommer, militær eller politi.

Hva jeg blir.. .er et spørsmål som i dag er ubesvart… men jeg er i dag eller sonderer mellom 3 av 7 som nevnt over…
Spørsmålet er hva vil du heller oppnå med ditt liv?

Jeg vil ikke bli, fritt etter Bøtta.. klar for vrakpant… rettere sagt, jeg skal ikke ende opp som det.

Jeg skal ende opp som en pent brukt motorvogn som har blitt bygd opp fra kjøre for egne to hjul til en robust firhjuling som har en copilot og evt tilhenger med lass. Kanskje har jeg for store illusjoner enda at det er mulig.. Men jeg vil heller leve med denne illusjonen enn intet. Men dette er nå langtidsperspektiv.. man skal sette seg korte, de skal være høye men realistiske… og ha troen på de!

Jeg skal for dette året som kommer være meg selv og intet annet… jeg skal ikke angre det som har skjedd, men heller ta lærdommer av det. Jeg skal holde hode klart og hjertet varmt… inntil nå høres jeg ut som svigermors drøm. Om de bare viste om de mørke lyster…

Som må elskes like fullt som den sukkersøte…

Jeg skal ikke påtvinge andre men vise mulighetene ved ulike sider og de gleder der jeg kan gi.
Jeg skal ikke hoppe med blind tro.. men sondere det ukjente og gjøre gode veloverveide valg.. og løse de utfordringene som oppstår med samme smil og gode humor som i år.

Men mest av alt, gir jeg et høytidelig løfte om nå, på tro, ære og samvittighet!

Selv om postkassa er kun to meter fra min dør…

så skal jeg for naboens skyld i fremtiden,

tro aldri at et håndkle er stort nok, til å avverget sjokket en nabo som plutselig dukker opp kan få.
Når man bare skal en kjapp tur ut og sjekke posten…