jump to navigation

Søndagen 2011/01/16

Posted by ubiquenor in Singellivet, Tanker.
Tags: , , ,
add a comment

Jeg er ikke glad i denne dagen, ikke i det hele tatt – da det savnet kommer frem.

Savnet som ikke er slukket, savnet som en hungrer etter, savnet som kommer snikende inn når mørket senker seg.

Jeg har forsøkt og feilet, og søndag er dagen da man satt seg ned og reflekterte over dette. Man husker de gode tider så vel som de dårlig – så går man videre. Tar lærdommene og møter nye utfordringer med et smil.

Men spørsmålet kommer snikende i det man tuller seg inn, hvor er hun?

Jeg er ikke perfekt, jeg har lett mye og jeg har trodd noen ganger at jeg har funnet, men møtt meg selv i døra og forstått at jeg tok feil.

Søndag er den dagen det skjer som regel, den stille stunden da refleksjoner og de kritiske blikk om hva en vil ha?

”Jeg har prøvd meg på det fleste fra kvinnfolk til maneter” sier Finn Kalvik.

Jeg holder meg til kvinnfolk, men om der finnes ”den ene” så gjemmer hun seg godt. Kanskje hun er en av de mange flotte jenter en beskuer og beundrer på fetishdivas her eller kanskje det er hun jeg ser på Kiwi hver gang jeg går der for å handle.

Hun der som gir en gleder så vel som utfordringer og sikkert muligheter til å rive seg i det kortklipte håret en har. Hun der utfordrer en teoretisk slik at ens hjerne ikke går sulten.

Hun som verdsetter erotikk, lidenskap, begjær og vekker de dype mørke lyster som finnes i en og tar del i dem.
Hun som en kan fortvile seg over når hun er sen fordi hun har intet å ha på seg, gi eller få omsorg de tunge dager, så vel som oppleve de enkel gleder.

Hun som rocker min verden opp ned, men gir meg trygghet nok til å stole på henne at det går bra.  Som gir smil til sine venner og selvstendig kan ta egne avgjørelser, men fatte trygghet i meg å være med på å bestemme i noen av dem.

Man ber ikke om mye… bare det lille ekstra.

Med et skjevt blikk på verden fra en sofa nær et av Oslo favoritt utfartssteder og parkeringsplass kjent for alt annet en bare parkering.

Og med phil collins i bakgrunnen med ”you can’t hurry love”

Lener jeg meg tilbake, og slapper av, søndag er en litt kjedelig dag.

Men det finnes tross alt 6 andre meget gode og gledesfyllte dager i en uke.

Jeg trekker på meg et smil fremfor å være deppa… tross alt, dagene og livet har alt å by!
Kan man egentlig klage?

Nei, selv ikke på en søndag

MadinaGate / MariaGate – en tikkende bombe? 2011/01/15

Posted by ubiquenor in Politikk.
Tags: , , , , , , , , , , , , ,
add a comment

Madina Salamova (alias Maria Amelie) sitter i dag på Trandum utlendingsinternat, jeg er nok ikke alene om å være en av de som ville gjort min plikt og om så ved tvang, avlevert henne til russiske myndigheter, om jeg hadde vært ansatt i Politiets utlendingsenhet (PU) og fikk ordre om det.

Men jeg har samvittighet også og ja jeg syntes det var urettferdig at en ung og oppegående jente skulle bli kastet ut, siden hun har integrert seg så bra. Men det var nettopp der jeg tok meg selv også i å være dobbeltmoralist. Jeg har som tidligere i min blogg erkjent å være lexist, at loven er rettesnoren og ikke følelser. Og jeg måtte stille spørsmål som ble nevnt i ERIK FOSNES HANSEN innlegg i Aftenposten: Den paradoksale Maria Amelie og det fabelaktige norske folk

Det bør også være et tankekors at vi betrakter henne som et ekstraordinært tilfelle, bare fordi hun er ressurssterk. Det er nærliggende å tro at vi, de toneangivende, identifiserer oss mer med henne, fordi hun er så lik oss selv, så lik enhver norsk akademiker, så lik enhver tale- og skrivefør ressursperson, så lik medlemmene av eliten i samfunnet, inklusive politikerne, fra Frp og videre gjennom hele det politiske spektrum, at vi faktisk for en gangs skyld ser at hun er et menneske, et individ. Som brått må sitte avkledd på huk over et speil etter å ha blitt hentet ut av sin hverdag noen timer før.

Hadde hun vært en helt alminnelig, illegal innvandrer med det samme antall år i Norge, altså med en tilsvarende «tilknytning til riket», men uten mastergrad og bokutgivelse, ville knapt noen i det fabelaktige norske folk brydd seg katten om henne. 25.000 fabelaktige mennesker ville ikke laget Facebook-gruppe for henne eller tent fabelaktige fakler foran regjeringsbygget, for slike anonyme utvises ustanselig, i store antall, og tragediene er like store, uten at det utløser en eneste krusning på overflaten i mediebildet eller i den offentlige debatt. Slik har det vært lenge, og slik kommer det til å bli.

Dette er da også Maria Amelies eget fremragende poeng i hennes bok.”

http://www.aftenposten.no/meninger/kronikker/article3989438.ece

I mediabildet ser vi at grupperinger står på barrikadene og maler et bilde av en ung kvinne i nød, hun har en kjæreste som fortvilet gråter for henne, en beinhard regjering, Byråkratene i UDI og UNE som hevder de bare følger orde, samt PU som er den stygge ulv. Kan dette være en konstruert setting?

Jeg stiller meg spørsmålet pga følende:

  • I regjeringskoalisjonen har SV gått på nederlag etter nederlag, deres sterkeste politiske saker har ikke fått gjennomslag, for å beholde troverdighet trenger de en kampsak som gir de troverdighet ovenfor egne rekker og velgere.
  • Ap har alt å tjene på å være hard utad på innvandring for å sikre seg “good standing” som hard på de som gjør noe ulovlig, men fjerner seg ikke helt fra å være humane.
  • Eivind Trædal (Salamova sin kjæreste) er Miljøverner, redaksjonssekretær i Klassekampens kronikk- og debattavdeling. Og sammen med regjeringspartner SV er meget kritisk til dagens asyl og innvandringspolitikk.
  • Det finnes i dag et uformelt nettverk blant politikere, ledene kulturpersoner og byråkrater som trekker i trådene og styrer dagsorden. Ved å manipulere nyhetsbilde kommer ikke alle forhold frem som gir nyanserte bilder av det som blir presentert. Det finnes bevis på dette, men det blir beskyttet av reglene om personvern og av snillismen i det norske folk.
  • Har du lagt merke til at Salamova har en samme stil som skuespilleren i filmen
    “den fabelaktige amalie fra marmont”?
    enhver som har noe utdanning innenfor psykologiske operasjoner vet at du må skape assosiasjon med noe positivt og nærliggende dersom du skal få oppslutning.
    Hvem vil utvise en franskmann kontra en russer?
  • Hun har midler, hun har nettverk og hun er utdannet – men allikevel har hun krav på beskyttelse? Vi får aldri vite svaret fordi statlige myndigheter ikke kan frigjøre dokumenter som belyser alt uten å krenke hennes rettigheter og taushetsplikt. Saken blir ensidig.
    Hva var grunnen til at de fikk avslag i Finland? Og hvor mye løy hun?
  • Det er lekket at dersom hun søker om arbeidstillatelse får hun det, alle andre som blir utvist og uttransportert får innreiseforbud, dette er indikasjoner på at man søker å finne enkel løsning som viser humanitet, men viser at man kan snu seg unna regelverket.
  • Det appelleres imot sunn fornuft at loven er lik for alle, men noen er litt likere enn andre, så om du er inne i den gode stim av politisk korrekthet, så blir man beskyttet.

 

Tenkt dere dette… Alt er konstruert, det er dette som gjør at man får en unnskyldning å endre praksis for å bevare husfreden i regjeringen og for å kjøpe lojaliten til enkelte.
Dette lukter vondt, og jeg snakker ikke om råtten fisk.

Jeg ser ikke spøkelser på høylys dag, jeg stiller meg aktivt spørsmål ved sakens fakta, ved bakgrunnsdokumenter og at nok engang blir tjenestemenn i staten de som blir fremstilt som bad guys?

Jeg ønsker meg likhet for loven,

Jeg ønsker at gjør mot andre som jeg vil at de gjøre med meg,

Men aldri skal det gå utover ansvarlighet

Aldri skal det bli en unnskyldning for å bryte et lands lover
Dette er første skritt å svike oss selv hvis vi gjør det.

Snill, men kjedelig? 2011/01/09

Posted by ubiquenor in Hverdagen, Kjærlighet, Singellivet.
Tags:
add a comment

Det er søndag, man vrir seg litt i senga, reflekterer over livet og erkjenner at den tomme plassen siden 2006, er år er like tom, selv om savnet etter den som fylte er borte.

Jeg har sluttet å bli sjokkert over utsagnet: ”Du er en snill…” og så variasjonene ”men du er litt kjedelig”… So what, tenker jeg! Iblandet med litt irritasjon og til tider litt resignasjon over at man ikke grep kanskje en mulighet en hadde.

For det er mer til livet enn de gleder som en må være minimum to til og som krever utrykkelig samtykke i.

Jeg sjokkerer nok mange når jeg har vært åpen om skjulte sider, men kanskje skuffer dem ved at man ikke er super dominant og kontrollfreak på første date eller tid i et forhold, samt være den ”machoman” som er (som det populært heter) en heartbreaker and lifetaker.

Mr. Nice guy… vel jeg legger ikke krav på den tittelen for en har jo gjort mine overtramp som en kan i ettertid angre og som har diskvalifisert meg. Men jeg vil heller bli husket for kanskje være litt snill og ikke nå opp i konkurranse, enn et rasshøl. Tross alt, jeg vil heller møte folk igjen og bli hilst med et smil fremfor et slag i ansiktet.

Men alle valg gir konsekvenser, og de må man stå for.

Man vandrer ofte hjem alene, sex er nok litt monotom affære, romantikeren i en får ikke lov å slippe seg løs, ei heller den mørke siden. Er det verdt det?

I Bond filmen Casino Royal får hovedpersonen spørsmålet:
“Why can’t nice guys be more like you?” James Bond svarer: “Because then they’d be bad.”…

Det har vært forskning på feltet, og noen undersøkelser (jfr Wikipedia) som indikerer at kvinner kan si de ønsker at de ønsker seg en “nice guy” men mener det motsatte. Jeg stiller spørsmålet, er vi ikke kommet lengre i dagens samfunn at man kan heller være ærlig om dette?

Nok klaging og heller litt positiv PR!

Hva er de beste trekk en har? Som heller får vente å bli oppdaget!

- Trygghet, for uten det, ingen tillit, uten tillit – har man intet.

- Omsorg, alt fra pjusking til å bære hverandre i tunge stunder.

- Overraskelse, alle har da skjulte og mørke sider som kan pirre og åpne øyne for nye gleder. Med rett stimuli utvikler de seg.

- Humor, da en mener at livet gir flere gleder og lyse tider, en de dystre stunder.

- Romantikk&erotikk… en verdsetter disse byggestein som gir forhold solide grunnmurer

- Lidenskap! Skjult men som er eksplosiv når den først får slippe løs…

Så når en vandrer hjem langs Oslo sine mørke eller opplyste gater, reflekterer og ser alltid lyst på livet, selv med hodet under armen og armen i bind. Kan en godt se med litt missunelse på par, ønske seg ei en kan være lidenskapelig klissete kjæreste med i et øyeblikk og så pasjonert og rått noe annet i det neste. Å være en av mange mr. nice and neat, kan være et bryderi. Men en vet… ja ja… en dag er det min tur!

Jeg vil fortelle deg alt 2011/01/03

Posted by ubiquenor in Hverdagen, Kjærlighet, Singellivet, Tanker.
Tags: , , , ,
add a comment

Jeg vil fortelle deg alt!
Fortelle deg de små ord.
Jeg vil fortelle deg alt, så du ser min sårbare side.
Jeg vil fortelle deg alt!
For sannhet, skal gjøre meg fri,
men vil denne frihet dytte deg vekk?
Jeg vil fortelle deg alt, men jeg frykter du går ifra meg.

Jeg vil fortelle deg alt,
Uten å båndlegge meg selv,
Men vil jeg være det du ønsker?
Jeg vil fortelle deg alt, men er jeg nok for deg?

Jeg vil fortelle deg alt,
En sten faller fra mitt hjerte,
Men er du den som kan tåle dette?
Jeg vil fortelle deg alt, men er du den rette for meg?

Jeg vil fortelle deg alt!
Fortelle deg de store ord,
Jeg vil fortelle deg alt, slik at du ikke tviler.
At jeg, er ekte.

skal vi gi opp? 2011/01/01

Posted by ubiquenor in Hverdagen, Samfunnliv.
Tags: , , , , ,
add a comment

Å være lex’ist som jeg definerer meg som, er en konservativ holdning og tankegang, en baserer seg på landets lover slik de er (de lege lata) og erkjenner at reell samfunnsutvikling skapes av den utøvende, lovgivende eller den dømmende makt. Vil man endre slik ting er, må man selv bli en del av disse institusjoner og jobbe for å endre dette etter de spilleregler som finnes. Fremfor at noe blir tolerert.
Spesielt innenfor strafferetten som er våre felles normer hva som er galt kodifisert, er det enten eller.  For å kontrollere at ingen av disse statsinstitusjoner får absolutt makt, kontrollerer de hverandre gjennom maktfordelingsprinsippet.

Jeg gremmes derfor når jeg leser setninger som:

Sitat A) “At Hans selger Grethe en klump Hasj gjør ikke Løkka til et dårligere sted”
Sitat B) “Det er ikke mitt problem at andre blir smittet av meg som HIV positiv, det er de som tar risikoen å pule uten dong. Hvorfor skal jeg straffes for å smitte andre? ”

Hva gjør at den enkelte kan sette seg over gjeldende rett?
Som Lex’ist vil svaret mitt være  – nei dette er ikke mulig.

Hvorfor kan så staten bestemme hva som er våre felles normer?

Gå litt lengre tilbake i tiden så finner man filosofer som Hobbes, Locke og Rosseau.
Som predikerte om samfunnskontrakten, hva er så dette?
Samfunnskontrakten er basisen for den moderne stat, vi som enkelt personer overgir bruken av tvang og makt til en sentral statsstruktur, for å gi oss grunnleggende sikkerhet og mulighet for å utvikle oss i fred uten å måtte konstant forsvare vår rett om så med dødelig makt. For uten dette vil det være anarki og siden mennesket er grunnleggende ondt, må man være realist og se at det perfekte anarki aldri kunne oppnås, det vil være da alles kamp mot alle.
Uten slik trygghet ville vi aldri våre grunnleggende behov jfr Maslow behovspyramide bli oppfylt.

Jeg ville ikke levd i et samfunn der naboen kan bryte ned min dør for å gjøre sine krav på mine eiendeler, ei heller at jeg måtte sette nakkeskudd på hver sleiping som på vei hjem fra byen stikker innom baksiden av huset hvor jeg bor for å lette på blæra, for å få slutt på det. Og jeg blir ikke mindre frustrert av de som handler slik de mener retten bør være (de lege ferenda) og at deres handling ikke skal få noen konsekvens.
Det er ikke samfunnet som skaper “oss og dem” det er de som ikke vil respektere den demokratiske prosessen som skaper den. De vet at det de gjør er galt, men velger å gjøre det.
Vi er snillister om vi stadig godtar dette, er det fordi å stå imot er ubehagelig og vi har blitt feige?

Når det gjelder da påstand A), jo det blir dårligere på løkka, både fordi man bryter ned samfunnets vedtatte normer og fordi vi andre ikke vil gjøre det som er ubehagelig og rydde opp. Fordi vi skal unnskylde det?

Når det gjelder påstand B) er bestemmelsen om straff for den som overfører smittsomme og særlig dødelige sykdommer til en uvitende part.
Både en norm at den enkelte har selv ansvar for å ikke utsette andre for fare når en vet eller burde vite at man har noe som kan ta livet av andre.
Men se litt større på dette er dette også en garanti for den seksuelle revolusjon og frihet.
Et godt sexliv forutsetter at alle parter er friske og i Norge ved betaling av skatt, har vi garanti om at enhver som har en smittsom sykdom som står på listen til helsedirektoratet, får gratis behandling.
Går vi også inn for det, får man nok av gratis kondomer. Spørsmålet er da, når samfunnet legger alt til rette for sikker sex, hva er motivasjonen til den enkelte som ikke er frisk å smitte andre og hvorfor forventer de å slippe unna en konsekvens / møte riset bak speilet?

Det handler til slutt om spørsmålene
Har samfunnet kommet så langt at det nå blir alles kamp mot alle?
Hvorfor godtar vi dette?

Eller skal vi ta et skritt bakover og stå for tankegangen at:
Fri vilje = Handling = aksept av konsekvens?

Følg med

Få nye innlegg levert til din innboks.